Viser arkivet for april, 2010

Sarina Nut Company

Sarina Nut Company
Smokin’ Monkey Records No. 001
1991. – 12”

Publisert i BAs papirutgave fredag 30. april 2010

Resultatet etter to netter i Sigma – september enognitti

Skal man tro Norsk pop- og rockleksikon er det CDen Black, fra 1995, en bør skrive om, for den er intet mindre enn “fantastisk”! Og dét albumet har vi jo, men vi hadde ikke det, i Skatter og rariteter-sammenheng, hakket mer interessante minialbumet fra 1991 – det med dørvakt-Gunnar på coveret. Dette lot jeg Tom Osberg få vite en dag han var innom Musikkavdelingen. Et par dager senere hadde han donert sin egen prøvepressing – thanky Tom! Tom’en sang og spilte munnspill i Sarina Nut Co. Han ble backet av Frank Pedersen på trommer, Morten Smørholm på bass og Finn Gunnar Baardsen på gitar.

Minialbumet har fem låter, en blanding av egne og coverlåter, bl.a. en versjon av Merle Travis’ klassiker fra 1946 – Sixteen tons. Albumet kom altså fire år seinere, og det er sant det som står i leksikon: det låter tight, tøft og rått, så hvorfor dét ble det siste fra dette kompaniet er en gåte. Bandet spilte mye live, og var på et par turnéer i Danmark.

Osbergen har siden jobbet med musikk mer fra arrangørsiden (bl.a. Ride This Train-festivalen på Garage), mens de andre har dukket opp her og der: Smørholm, som for øvrig hadde fortid fra Honeymoon Ruin på 80-tallet, spilte sammen med Pedersen i Mighty Motor Pebbles og Gram Per Person, og er i dag å finne i Team Blitzkrieg. Baardsen, som var med i en tidlig utgave av Uncle Sam’s Wigwam Party, flyttet til Oslo i 1997, der han i dag sysler med soloprosjektet Autopilot Club.

PS: Siden sist fredag har jeg fra Svein Erik Andersen, mannen bak Lyderhorn-etiketten, fått vite at LY 3002 var Inn til vegge-platen, og den har vi jo allerede presentert, så da har alle de tre første Lyderhorn-platene vært med i Skatter og rariteter!

Trond Blom, musikkbibliotekar.

Plakat

Kjenner dokker madam Felle?

Bergens-sanger med Rolf Berntzen og Lothar Lindtner
Lyderhorn, LY 3001
1977. – 1 LP

Publisert i BAs papirutgave fre. 23. april, 2010.

De har forlotte Bergen for bestandig

Men minnene om dem består, ikke minst gjennom denne platen – en fest fra første til siste rille! Mer bergensk blir det ikke; flere har laget og utgitt bergenssanger og –viser, men, det ser vi – ikke minst på Musikkavdelingen – at det er denne innspillingen som gjelder. Heldigvis ble den, 20 år etter at den kom ut på LP, gjenutgitt på CD, slik at nye, og platespillerløse generasjoner kunne bli kjent med denne sangskatten, og to av de ypperste og mest unike begavelsene av bergenske scenekunstnere. Her er alle de skjønne små(og store-)tøsene, Anne Malene, Ingeborg, Oline Pedersen, den svikefulle Lina, Anne Madam og selvsagt hon som het Felle. Her er det Sorgfull elskov, fabelaktig fremført av Lotharen, og andre bittersøte kjærlighetshistorier. I patriotiske ordelag slås det fast: Mitt hjerte slår for Bergen by og, selvsagt: Niagarafossen, London og Paris – ka e det mot Bergen – Nordens Paradis! Den tidige og karakteristiske regletradisjonen er også med:

I Jonnemann sitt hus, fallera,
der bor en liten mus, fallera,
som røker på sigar, fallera,
og ligner på sin far, fallera.

Som vanlig var på denne tiden, er det (nesten hele) Saft som står for musikalsk backing. Ukens skatt ble dessuten utgitt på Lyderhorn – en herlig etikett – og har nummeret LY 3001. LY 3003 var med i Skatter og rariteter tidligere i år, nemlig Norma Baleans Så godt at man ikke er ung (der ukens sjarmante herrer også deltok); hvilken plate har nummeret LY 3002? (Dette er ingen quiz, vi vet ikke svaret.)

Til slutt en oppfordring til ungdommen: hvorfor ikke bytte ut det slappe ”Ke det går i” med det langt friskere ”Hei, ve du gå, hurra, min venn!”?

Norma Balean-skatten:
http://skatter.origo.no/-/bulletin/show/540928_norma-balean

Trond Blom, musikkbibliotekar.

Ingenting for Norge

Dødsbra plater
1982. – 1 LP

Publisert i BAs papirutgave fredag 16. april 2010

Urpønk fra Bergen

Jeg starter denne ukens skatt med å kopiere etikettene: ”Side Å. NB!: Først kommer Norrrske Budeier med tre låter, første låten heter Barn, så kommer Levende og til slutt har vi Å være. Nemlig!!! … og etter NB kommer Fader War med hele fem låter. De begynner med en som heter Bare en jævel som følges av Levende begravd. Så kommer Religiøs terror og Kan du se de. Så avslutter de med På fest hos Jesus. Så hør etter for faen!!” Side 2 er navnløs, og etiketten mer nøktern: ”Allahrm: 1 Vegspringar 2 Gi mig penger 3 Gigolo. Terror: I Intro – Krigshoder II Police terror III Du klarer det hvis du vil.

Kopiering av den enkle grunn at hele stilen er så i ett med pønkens holdning, med fanzinestilen og gatespråket. Det er en tidskoloritt der både bandnavn og låttitler viser engasjement og standpunkt, både til språk og politikk, og på den andre siden – opprør mot autoriteter; slik var den norske urpønken, det har vi haugevis med eksempler på, fra Trondheim og Oslo, men ikke så mange fra Bergen! Ved siden av TAV! er dette ett av få vitnesbyrd om hva som skjedde her på begynnelsen av 80-tallet – i Banevei-tiden.

LPen er skatt og raritet så det holder, og går for 1500 kr. på platemesser. Musikkavdelingen fikk den (+ tilbud om fem andre), etter at jeg i et lite intervju i en kommunal avis, ga uttrykk for at akkurat Ingenting for Norge var en plate vi mer enn gjerne skulle hatt i lokalsamlingen. Det gikk ikke mange dager før vi hadde den i hende. (Donatoren hadde fortid fra bandet Klegg, så mye kan jeg si.)

Bergens mest profilerte og engasjerte pønker fra denne tiden, Battie, bassist i Norske Budeier, har bodd i Trondheim i en årrekke, der hun har drevet sitt eget Betty Big Boom Band fra siste halvdel av 80-tallet. Hun kommer til Hulen i morgen! Den Store Pønkefesten Vol 4! Der skal hun gjøre noe gammelt på nytt, sammen med Teenage Kicks.

Trond Blom, musikkbibliotekar

PS – Bilder fra fanzinen som fulgte platen på Skatter og rariters Facebook-side:

http://www.facebook.com/home.php?#!/group.php?gid=88151847214

P4070003

P4070004

Stratosgutane

Stratosfear
Sick Little Label ; CD 01/008
1994 – 1 CD

Publisert i BAs papirutgave fredag 9. april, 2010.

Ikkje bry deg om Vangsgutane – her er Stratosgutane!

Stratosgutane gjorde seg først bemerket ved deltakelse på Kronstadfestivalen i 1991, der de pepret publikum med – Stratos! (Uten at det påvirket dommeravgjørelsene; Paraplegic vant). Året etter var de med på Rec 90s samleplate _1992-. To år seinere kom Stratosfear – en eiendommelig reise gjennom 13 låter – improvisert rock med elementer både fra pønk, trash, funk og jazz – noe de selv ga merkelappen progpunk!

Gitarist og vokalist, karismatiske Christian Koslowski, høres ut som en krysning av John Lydon og Genesis P-Orridge på platen. Han ble backet av Erik Halvorsen på keyboards og slagverk (!), Jørn Rathe på bass og Jens Halvorsen på gitar. I tillegg gjestemusiserte bl.a. Erik Balke (sax) og Bjørn Finne (fele).

Koslowski omkom under en drukningsulykke sommeren 1995, og bandet ble oppløst. Rathe deltok på Ugress’ debutplate, og jobber i dag som lyddesigner og komponist, Jens Halvorsen var bl.a. med i Stain Monsters, og har i seinere tid dukket opp i Beathe Keyler Band. Erik Halvorsen var også innom Stain Monsters, før han dukket opp som pianist i bandet til Helen Eriksen. Han har dessuten deltatt på utgivelser med artister som Sondre Lerche, Bergen Big Band, Syk Pike og Olav Dale. Sist men ikke minst har han hatt sin egen Erik Halvorsen Trio siden 2004.

Platen ble utgitt på Swamp Babies-etiketten Sick Little Label, ble produsert av nevnte bands Cato Langnes, og innspilt i legendariske Hindu Lyd i like legendariske Kardemomme-huset – detaljer som i seg selv borger for raritetstatus!

Trond Blom, musikkbibliotekar

Annonse