Viser arkivet for juni, 2010

Gjennomslag

Klare linjer
Hetvinyl ; HVLP 101
1981. – 1 LP

Seigemenn og fluepoesi

Svein Hovland og Øyvind Larsen fra Boss Band + Trond Steinum fra Ragg = Gjennomslag. Gjennomslag var et kortlevd band: startet i 1980, nedlagt to år seinere. I mellomtiden ga det ut to album, begge i ’81 – begge for klassikere å regne i dag. Klare linjer ble utgitt på egen label: Hetvinyl, før et visst gjennomslag må ha funnet sted, for Dyr i drift ble utgitt på den legendariske EMI-etiketten Parlophone. Så var det altså over. Hovland startet Blind Date, mens Steinum gikk til Lumbago.

Gjennomslag debuterte på Hulen i mai 1980, og spilte siden på Aladdin, på Club 7, på fredskonsert i Grieghallens foajé (1200 publikummere), de varmet opp for Toyah Willcox i Chateau Neuf og de var med på Musikkavisen Puls’ samleplate Blodige strenger (1981) med La deg aldri slå (finnes bare der). En stjerne skal bli født fra ukens skatt er med på Sinnssvakt bra – det beste fra Bergen (1996), og Kommunikasjon kom med på Alltid no’ godt fra Bergen (1997).

Geir Rakvaag skrev følgende om Kommunikasjon: (Nye Takter nr. 9, 1981): ”(…)den beste låten norsk ny-rock har prestert til dags dato, bedre enn Cupfinalen, med en utrolig dynamikk i lyden, med en popmelodi som er der, med et utrolig sangbart refreng og et gitarspill som må høres. En utvilsom klassiker (…)” * Tidligere i år tok Fjorden Baby! låten inn i sitt univers på albumet Bergensbølgene.

I fjor var det releaseparty for reutgivelsen av Klare linjer i mp3-format (!); Legal var stappfullt – Gjennomslag – stadig aktuelle!

  • (Cupfinalen – single med oslobandet Blaupunkt, utgitt i juni 1980).

Trond Blom, musikkbibliotekar

Larsen

Steinum

Hovland

Hår

Opptak fra Den Nationale Scene
Bergen, Norge
Desember 1970
Polydor, 2382 006
1971, 1 LP

Publisert i BAs papirutgave fredag 18. juni, 2010.

Slå ut håret med Skatter og rariteter nr. 50!

Vi verner oss mot forurensning av luft, vann og matvarer. Vi må verne oss mot moralsk forsøpling også. Dette sa Kristelig Folkepartis gruppefører under et bystyremøte 1. november 1970, og det gjaldt DNS’ planer om å sette opp musikalen Hair en måned seinere. (BT, 2. nov., 1970). KrF ville skjære ned teatertilskuddet, Predikantenes Broderkrets mente musikken var demonisk, Bergen og Omegn Presteforening nedsatte et 3-manns utvalg som fikk i oppdrag å skrive en uttalelse som kritisk vurderte livsfilosofien bak Hair, lærerne var uenige i om dette var passende for elever i 10. klasse, bergenserne pepret leserbrevspaltene med for- og i mot-meldinger, kristenfolket demonstrerte på Torget på premieredagen. Det er ikke mer enn 40 år siden, dette… Det var riktignok bebudet en nakenscene, men at til og med Aftenposten dagen etter premieren meldte at Hår strider mot all moral og anstendighet, er vanskelig å fatte i dag.

Det hører med til historien at nakenscenen – som visst nok handlet om noen bryster i dus belysning – ble mottatt med trampeklapp, og at alle forestillingene i Sven Hennings regi, gikk for fulle hus.

Over til platen: tekstene ble oversatt av Helge Hagerup og Galt McDermots musikk ble fremført av halve Saft (resten var med i Stammen), men med Trygve Thue på bass denne gang, for orkesterleder og gitarist var ingen ringere enn Terje Rypdal, som gir denne innspillingen et langt mer rocka preg enn originalens.

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Legendariske Arne Hestenes!

Flimra!

BTs anmeldelse av premieren, med fargebilde!

Skog

Tom tids tale
Lo-Fi Music ; 001,
1996 – 1 CD

Publisert i BAs papirutgave fre. 11. juni, 2010

Skogens ro

En liten raritet med fire låter denne gang. Det åpner med tittellåten, som vokalt avleveres av en viss Erlend Øye, uten at denne former ett eneste ord; Tom tids tale! Lieder ohne Worte heter sånt i den klassiske verden. Svevende og drømmende sekvenser, avbrutt av et heavy riff. Spor nr.2, Blålysning, er det imidlertid en nylonstrenger som åpner, før Øye igjen faller inn, denne gang med en norsk tekst forfattet av ham selv. Han som spiller gitar heter Eirik Glambek Bøe, og her kan vi ane konturene av det som de to, Bøe og Øye, noen år seinere skal bli verdenskjente for, som Kings Of Convenience.

Øystein Gjærder Bruvik og Anders Waage Nilsen er også med, på hhv. el.gitar og trommer. Disse to startet i 2006 bandet Kommode sammen med Bøe, samme år som Øye ga ut første album med elektronikabandet The Whitest Boy Alive. Kommode er med på samleplaten Opplett fra 2008, en ikke ubetydelig samler, som var springbrett både for Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen. Så er også én av to utgivere av Opplett den samme Erlend Øye. På samme vis var Skogs EP et springbrett, og grunnen til at Erlend Øyes navn ble lagt inn i bibliotekets database for første gang – i dag får man 30 treff på mannen, det sier litt om aktivitetsnivået.

Som om ikke dette skulle være nok: som gjestemusiserende felespiller og korist på tre av fire låter: Halldis Rønning – den verdenskjente dirigenten fra Bergen.

Trond Blom, musikkbibliotekar

Maleri: Kjersti Øye

Barbie Bones

Brake For Nobody
EMI norsk ; 777-7942851
1990. – 1 LP

Publisert i BAs papirutgave fre. 4. juni, 2010

I all beskjedenhet ønsker vi å lage den ultimate rockemusikken.

Ingenting i veien med selvtilliten til det unge bergensbandet, der de ble intervjuet i Puls i august 1990. Det hele begynte drøyt to år tidligere, da sunnmøringene Dag Igland (gitar) og Yngve Sætre (sang) forlot bandet Secret Mission, fikk med seg enda en sunnmøring – Sveinung Igesund, (tangenter) og bergenserne Rune Kogstad (trommer) og Geir Luedy (bass) og startet Monalisa Overdrive. Denne gjengen debuterte i 88 med tolvtommeren Shake Me Hip (500 eks.), og var året etter med på samleplaten Det Perfekte Menneske (utg. av Hulen). Samme år takket Luedy for seg og startet Forbidden Colours. Innfødte Espen Lien ble ny bassmann.

Bandet fikk kontrakt med EMI, som hadde store planer for dem. Bandnavnet var allerede i bruk annetsteds, og navneskifte måtte til. Brake For Nobody under det ferske navnet Barbie Bones fikk likevel stor oppmerksomhet – Dag Iglands spesielle gitarsound og –teknikk spesielt. Platen ble sluppet over store deler av verden, og det ble turnéer, først i Skandinavia, så i resten av Europa, der spesielt italienerne digget det de hørte, før de gjorde noen jobber i Statene. Den første ”bergensbølgen” var i ferd med å bygge seg opp.

”Høyoktan psykedelisk boogiefunk” er en god beskrivelse fra Beat nr. 4, 1991, og det fortsatte i samme gir på Death In The Rockinghorse Factory i 1992. Til tross for god oppmerksomhet solgte platene for dårlig, delvis grunnet rot og nye sjefer i EMI, og i 1993 ble bandet oppløst.

Trond Blom, musikkbibliotekar

Baksiden

Annonse