Viser arkivet for september, 2010

Swamp Babies

Lust in the bloodred dust
Sick Little Label ; SLL 005
1991. – 1 LP

Publisert i BAs papirutgave fredag 24. september, 2010.

Blomsterselgeren og sumpungene fra Horrorland

Swamp Babies, kanskje Bergens tøffeste, startet i 1987, og hadde flere utgivelser bak seg da de LP-debuterte; kassettutgivelsen Only ice cubes are forever (1987), singelen Something about sin_/Born to be ugly_/Nightmares (7”, 1988) , EP-en A soul suck (12” 1989) og Scumbag EP (7”, 1990), alt utgitt på deres egen Sick Little Label. Medlemmene hadde fortid i relativt ukjente bergensorkestre som i Hvaomvihengeross, Det Čzækiske Sžtatsdrewne Schtaahlband og Death Before Jesus, for å nevne noen.

Tidvis opererte bandet med opp til tre gitarister, men her er det Ivar Bern solo som står for strengeleken. Trond ”Abs” Absalonsen vrenger ut det vokale, Petter Jakobsen basser og Espen Moe-Nilssen trommer. Det er tungt; mye kjapt, noe seigt, nærmest viskøst, som den overbevisende I hate you. Et slags høydepunkt kan man uansett kalle One silver dollar – der Absen synger ”duett” med Marilyn Monroe (samplet fra innspillingen til filmen River of no return, 1954). På youtuben kan man se og høre en festkledt Marilyn – Absen må man bare mane frem for ens eget indre…

Musikken til Swamp Babies er digitalisert og samlet på ikke mindre enn TO samleskiver, ABSalutt utgitt i 60 (eg sa seksti!) nummererte eksemplarer (fordelt på 1.utg 1996: 30 eks., 2. utg. 2000: 30 eks.) (Musikkavdelingen har den til utlån!) og den doble Twisted tales of lust, hate and violence…and a little bit of love fra 2006.

Swamp Babies ble offisielt oppløst etter avskjedskonsert på Garage den 5.mars.1993. Bern og Jakobsen startet bandet Syv sammen med tidligere sumpbarn, Cato Langnes, og ga ut den fine langspilleren Autostradajazz i 1997. Absen startet Slut Machine, som raste og bråkte i en femårsperiode, før han roet det hele ned med blomstersalg og kvintetten St. Satan.

Kuriosa: Visste du at Swamp Babies truet med å banke opp Arvid Skancke–Knutsen fordi at Puls hadde ignorert singelen deres? Visste du at Swamp Babies varmet opp for Pearl Jam i Oslo (Alaska, 8.feb.,1992), at de skulle varmet opp for Nirvana på Garage (avlyst), eller at de takket nei til en lignende jobb for Stone Roses? Visste du at Ivar Bern vant det 17. verdensmesterskapet i postsjakk (som pågikk fra mars 2002 til januar 2006!)? Se dét visste du ikke!

Marilyn:

http://www.youtube.com/watch?v=-p1nMaTXSrQ

Trond Blom, musikkbibliotekar

Max Axe

Here comes Max Axe ridin’ again

Etiquette records ; 008,

1985. – 1 EP

(Publisert i BAs papirutgave fredag 17. september, 2010.)

Spaghettikøntri fra byen mellom de syv fjell

Tøff tittel på en EP som ikke inneholder noen låt ved samme navn, men derimot disse tre: Poor lonesome cowboy, Moonshine og Kentucky fried Friday. Og tøff er også sjefen sjøl, på EP-coveret, sittende overskrevs på Black Boy med ”øksen” hevet, men det går troverdige rykter om at Max Axe red med Bybanen da han avla Musikkavdelingen sitt generøse besøk i forrige uke; da han donerte ikke mindre enn to skatter til samlingen: den dette handler om, samt Thomas Ryers Hevns smått legendariske Frøken Bolle. Det har seg nemlig slik at bak både Thomas og Max lurer Reidar, nærmere bestemt Karlsen!

Med seg i banden som ga ut disse galopperende låtene hadde han post-pønkerne Gisle ”the bad” Frøysland (git.), Jørgen ”the good” Knudsen (bass) og Tom ”the ugly” Rasmussen (tr.) – alle med skummel fortid i Alle Tiders Duster (Skatter og rariteter nr. 15, 18/9-09).

Da Max Axe albumdebuterte på ærverdige Toots records, med Espontaneous et par år seinere, var bandet forsterket med Line Sæverud og Knut Sundal. (Sistnevnte med i Skatter & rariteter nr 3, 19/6-09, som medlem av Shjakk.)

Rasmussen fulgte Karlsen over i nevnte Thomas Ryers Hevn, og seinere til fortsettelsen Stiftelsen Thomas Ryer (albumet Far away in Canada, 1998). Knudsen er siden kjent som elektronika-artist (Information) og samtidskomponist. Frøysland steg også ned fra hesteryggen og dannet i tur og orden Traktor og David Brown (!). Siden forlot han også denne typen trekkraft og viet seg til elektronisk kunst innenfor både lyd og bilde.

PS: Black Boy tilhørte Roligheten ridesenter.

Trond Blom, musikkbibliotekar

Fliflet/Hamre Energiforsyning

Ivar Aasen goes Bulgaria
Lahrmsteiner elite ; Lahrm 1813
1994 – 1 CD

Publisert i BAs papirutgave fredag 10. september, 2010.

Nordmannen reker og havner i bondekalas i balkanfjellene.
Eller: Millom bakkar og berg nedpå Balkan.

Gabriel Fliflet og Ole Hamre er med på hhv. 13 og 15 innspillinger i musikkavdelingens samling, og på 7 av dem er de sammen. De har samarbeidet med personligheter som David Lindley fra San Marino, California, M. A. Numminen fra Somero, Finland, Ingor Ántte Áilu Gaup fra Guovdageaidnu, Einar Mjølsnes fra Voss og Ragnar Hovland fra Bergen, Strandvik og Luster!

De spiller alt fra slåtter til eksperimentell hybridmusikk, fra makedonske danselåter i halsbrekkende tempo via suller og ruller til sørmodige viser fra de finske skoger, og de gjør det akustisk; de sveiper innom de fleste verdensdeler – og alltid lurer de med minst én liten bergenshyllest, her: Eg elsker Bergen og Utsikt fra Fløyen, sistnevnte fremført på et vis du ikke har hørt før om du ikke har hørt denne.

Ivar Aasen goes Bulgaria er duoens første samarbeidsutgivelse; Gabriel Fliflet spiller trekkspill og synger, og er for mange kjent som (ut)strålende vert for folkemusikklubben Columbi Egg. Trommeslageren/perkusjonisten Ole Hamre kjenner både barn og voksne fra hans mange spillopper og happenings under OiOi- så vel som Natt-Jazz-festivaler, og han har sneket seg med i Skatter & rariteter ved et par anledninger allerede: Hot Project og Rust – innspillinger fra tidlig 80-tall.

Fliflet ”solodebuterte” med den vakre Rio Aga for et par år siden, også den er det verdt å få med seg. Mannen er dessuten i sving allerede i morgen, med sitt Columbi Egg, ute i Skrivargården på Hotel Augustin, der Cajun Nord Trio står på menyen, under overskriften Helaften i Louisiana.

Omslag: Cucumber
Foto: Ørnulf Koldal

Trond Blom, musikkbibliotekar

The Jokers

Casanova, kyss meg/Teenage
Philips 353.256 PF
1964, 1 single

Publisert i BAs papirutgave fredag 3. september, 2010.

Ungdommens populære orkester The Jokers spiller de siste slagerne!

Så sto det å lese i en avisannonse, da dansebandet The Jokers skulle spille på Maskeradeball på Melkeplassen, nyttårsaften 1958. Slagerne dro de ellers på plasser som Vikinghallen, Kjøbmannen, Håndverkeren, Ingeniørforeningen, Fløyrestauranten og på Kleppestøfergen!

The Jokers var ett av de fem første bandene til å spille inn en Bergen Beat-single – under Rolv Wesenlunds kyndige ledelse – på Scala i Hagerupsveien. Sammen med Sverre Faaberg og The Young Ones, Tornado, Torill Ødegaard og The Quartermasters samt Helge Nilsen og The Stringers spilte de, i løpet av et par dager i midten av mars 1964, inn de ettertraktede singlene med det karakteristiske ”stempelet”. Wesenlund var inspirert av the Mersey-beat, og fant sitt Liverpool i Bergen. Skjønt det handlet ikke om stil eller ”sound” – der Helge og Rune lød som Everly Brothers og Sverre Faaberg var rocka, sto The Jokers for en humoristisk gladpop på klingende bergensk; i Rock & sprell mellom syv fjell (2009) oppsummerte Jan Arild Larsen slik: ”Ikke det at Bergen Beat var en spesiell beat eller rytme – det var et samlebegrep, en markedsføringsgimmick – en identitetsmerkelapp”.

The Jokers oppsto i 1958, og frem til 1966 besto gruppen av Håkon Haugen, Audun Tveito, Svein Johnsen og Bjørn Sjøstrøm. Gruppen kom med to singler med Bergen Beat-stempelet, i tillegg til singlen ”Sol går i hav”/”Jeg er sen”, som kom ut i 1965.

Fra juni 1964 til august 1967 ble det gitt ut i alt 55 låter, fordelt på et – for oss – ukjent antall singler og EPer med Bergen Beat-stempelet. Foruten de to CDene i Norsk rocks skattkammer-serien, der alle Bergen Beat-utgivelsene er med, har biblioteket bare de to Jokers-singlene, og selgere på platemesser bare smiler overbærende til oss når vi er ute og leiter etter flere.

Trond Blom, musikkbibliotekar

Annonse