Erik Møll

Richter skala rock/Solvei
Møll Music ; 777
1981 – 1 single

Publisert i BAs papirutgave fredag 12. mars, 2010.

Hatten av for Møll!

When I heard it I thought I’d died and gone to heaven!. Slik formulerte BBC Radios Mary Costello seg, etter å ha hørt bergenske Erik Molls ”In the shadow” fra 1994. Ikke små ord, og panegyriske utbrudd som dette har det vært mange av opp gjennom årene, både fra tiden som frontmann i countryrock-bandet Hole In The Wall og fra hans lange solokarriere; Harald Are Lund har for eksempel utropt albumet ”Hole in the wall” (1972) til tidenes beste norske album. Så var han også medprodusent på platen, og er kanskje en smule inhabil – men det er en bra plate, sjekk ut det kanone åpningssporet ”Restless man”!

Singer/songwriteren Erik Møll ble født i USA i 1948, kom til Bergen i 1961. Etter mange år i sin nye hjemby, med flere utgaver av Hole In The Wall og andre prosjekter som Bolingo og medvirkning i Hår på DNS, flyttet han til Austin, Texas, hvor artisnavnet Moll av naturlige grunner ble foretrukket. Han hadde i flere år en fast spillekveld på klubben Headliners East, sammen med den finskættede felespilleren Erik Hokkanen, et samarbeid som resulterte i albumet ”Erik & Erik” i 1992.

Stikkord for Molls musikk er mange: americana, country, roots, folk, calypso, swing, blues, cajun, tex-mex, og honky tonk, men på skatten denne uke handler det om rock! Om rock som rocker så det gis utslag på Charles Francis Richters logaritmiske skala, skal vi tro den bergenske teksten. B-siden er intet mindre enn en kjærlighetsballade!

Moll er for lengst tilbake i Bergen, og et gjenforent Hole In The Wall har bebudet noen eksklusive spillejobber utover i 2010. (PSST: Biblioteket har ikke ovennevnte LP.)

Trond Blom, musikkbibliotekar

Punishment Park

Punishment Park
Rovers & Arlekin ; 004
1992 – 1 MC

Publisert i BAs papirutgave fredag 5. mars, 2010.

Partycore fra Osøyro

Bergen er omringet av strilekommuner. Den bergenske egenart er også preget av dette; derfor har det alltid falt naturlig å innlemme band og artister fra nabokommunene i lokalsamlingen. Vi har i Skatter og rariteter hatt representanter fra kommunene Askøy, Sund og Fjell – samt trikotasjebygden Salhus – så langt nord man kan komme i vår egen. Nå er det Os sin tur! Osrockerne har alltid hatt en rolle i den urbane bergenskulturen.

Kassetten Punishment Park med bandet Punishment Park (PP) var et nyopptrykk av CDen som kom året før. Kassetten var ment for det polske markedet, og ble presset i 1000 eksemplarer. Det meste av dette forsvant, i tillegg til at det ble laget bootlegs av platen. Artig å vite at blant de i hovedsak engelskspråklige sangene som hardcore- pønk- indiefans over store deler av Europa hørte på – for PP var del av et europeisk hc-/pønk-nettverk der man hadde oppfunnet bytteringer før ordet ble tatt inn i ordbøkene – så gikk folk også rundt og sang på et par med bergensk tekst, deriblant Helt blind med et sykt sinn, en låt som handler om å få juling på Voss!

Albumet ble i 1994 gitt ut som LP i Tsjekkia, atter som MC i Russland i 1995, og som CD i Kina i 2006. PP ga ut 4 album og deltok på flere hundre samleplater!

Punishment Park eksisterte fra 1990-2000. Besetningen skiftet noe underveis, spesielt på vokalplass, men da debutalbumet kom ut besto bandet av: Jan Terje ”Pez” Pedersen (trommer), Claes Markus Ludvigsen (bass), Kjell E. Moberg (gitar) og Anja Samsonsen (vokal).

P.S – Musikkavdelingen har utgivelsen i alle formater.

Trond Blom
musikkbibliotekar

Johannes Kleppevik

Johannes Kleppevik
North Atlantic Ocean
Slagerfabrikken A/S – HLP 77006
1984. – 1 LP (CD: Dialog ; DFP-CD 1006, 1998)
Publisert i BAs papirutgave fre. 26. februar 2010.

En seabilly fra Sotra.

Kyst- og strilekulturens fremste forkjemper og -sanger gjennom en årrekke, Torgdagens far – Johannes Kleppevik, hadde fortid som bassist i Clive Scott & The Skywegians da han debuterte med Tramp & trall I i 1977. I tillegg hadde han i en årrekke forsynt andre artister med tekster og låter.

North Atlantic Ocean fulgte opp Kleppeviks Tramp & trall-plater, og var hans tredje longplayer da den kom ut i 1984. Den inneholder låter på både engelsk og norsk, og bærer preg av at det meste av materialet ble til da han jobbet som sjømann. Låter som Tar du med ei helsing, tittellåten og Uteseglarvalsen er eksempler på dette. En annen stor radiohit fra platen er No kjem ein vals.

For n’te gang sniker Trygve Thue seg med på Skatter og rariteter – andre medvirkende på albumet er for eksempel Magne Lunde, Harald Dyb, Jarle Zimmerman, Gunnar Bjelland, Olav Dale og Gaute Storaas.

Det er en glede å kunne melde at North Atlantic Ocean igjen er å få tak i på CD – i flere år har vi fått melding om at den er utgått, nå lar den seg altså skaffe. (Vi har selvsagt utgivelsen både på LP og CD, men vi har mistet våre utlånseksemplarer. Nå er det bestilt nye!)

På baksiden av coveret står det så personlig og fint: ”Brev kan sendast til Johannes Kleppevik, N-5390 Klokkarvik.” Det kan de ikke lenger, Johannes Kleppevik døde i 2001, bare 53 år gammel.

Baksiden av LP-coveret.

Førsteutgaven på CD.

Den nye CD-utgaven.

Trond Blom, musikkbibliotekar

The Tranceplants

A Taste Of Things To Come…
Dominant
1996 – 1 CD

Publisert i BAs papirutgave fredag 19. februar 2010.

Gravalvor med glimt i øget.

Et såkalt minialbum fra psychobilly-bandet the Tranceplants. Syv låter i et halsbrekkende tempo, med twang og bryl og låttitler som ”I walked with a zombie”, ”Let’s get drunk in the graveyard” og ”Vampire for hire” – titler som viser interesse for, og inngående kjennskap til, amerikansk subkultur; B-filmer og horror-tematikk.

Bandet var kjent for sine opptredener der vokalist Cy Fiction fremsto som en norsk utgave av Lux Interior fra det amerikanske bandet The Cramps – der han gjerne hang etter rør og ledninger i taket på for eksempel Hulen, mens resten av bandet var nærmest ubevegelige steinfigurer. Stilsikkert og troverdig, tøft og samtidig vittig!

Pappcoveret var på samme tid innpakning og bassist Bob Zillas avgangsoppgave fra Kunsthåndverkskolen, der han tok hovedfag i bandprofilering. Foruten Fiction og Zilla (for øvrig brødre) besto Tranceplants på tidspunktet da ” A Taste Of Things To Come…” kom ut, av Deadbeat le Mort på trommer og Duane Gaine på gitar. (Link Missing spilte gitar på 3 av sporene på platen.)

Bandet – som startet opp allerede i 1991 – ga ut CDen ”All in coagulating color!” i 1998 og deltok på historiens andre by:Larm, i Stavanger 1999, før de s.å. ble oppløst. Men med noen forsterkninger gjenoppsto bandet allerede samme høst som The Better Men Than You.

1997-utgaven av the Tranceplants: Million McCool (Eivind Hodneland), Deadbeat le Mort (Morten Brekke), Cy Fiction (Espen Egeland) og Bob Zilla (Ørjan Egeland).

Tranceplants på Hulen.

PS – De to siste bildene er ikke hentet fra coveret. I teksten har jeg klippet litt fra Tranceplants-artikkelen som står i Norsk pop- og rockleksikon, men med beste samvittighet, da jeg har skrevet den også. Her ligger den i sin helhet:

http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006053014255921568780

Trond Blom
musikkbibliotekar

Bergens Munnspillorkester ”Kjuaguttene”

19 låter
Eget forlag
1943 – 1 CD
En kortere versjon publisert i BAs papirutgave fre. 12. feb. 2010

Fire gutter har musikalske kveldsmøter i et lite, grønt hus på Verftet. Lite aner de at det skal bli starten på en suksesshistorie. På få år går de fra å være bergenske løpegutter, til å bli berømte verdensstjerner.

Så står det å lese på hjemmesiden til Bergens Munnspillorkester “Kjuagutta”. Denne gjengen som ikke må forveksles med den som bruker navnet i dag – som riktig nok har fartstid helt fra 1985, som deltok under Norske talenter i fjor og har blitt trykket til brennende Brann-bryst. Ikke et skeivt ord om dem, men dette er originalene, som med utgangspunkt i Værftets Kompani, startet opp i 1938!

Dette er gjengen med 15-17-åringer som øvde i et pissoir på Nordre Nøstekai på slutten av tredvetallet, og som var springbrettet for de kommende superstjernene Kurt Foss & Reidar Bøe, også kjent som Radiofantomene (hvis navn Roar Ruus Finsås – full av respekt – tjuvlånte noen generasjoner seinere). Orkesteret vokste seg raskt stort; det ga ut sin første plate og hadde sin første radioopptreden i løpet av det første året. Det store gjennombruddet kom i 1939 under Bergensrevyen på DNS. I 1942-43 ble det laget en egen kortfilm om gjengen, spilt inn i Jar-filmstudio i Oslo. De opptrådte på Regnbuen og Chat Noir i hovedstaden, og skaffet seg et stort publikum i hele Norden, kanskje spesielt i Danmark. Den 10. september 1941 anmeldte avisen Politiken et show på National-Scala i København under overskriften: Raske bergensgutter paa variete – byens morsomste orkester. Og fra den panegyriske anmeldelsen:

Det er ni raske Knægte fra Bergen, som har faaet Fingre i nogle Mundharmonikaer; først spillede de bare for Sjov, men da det viste sig, hvilke Virtuoser de var, kom de snart via Radioen frem i Rampelyset. Og nu gaar Vejen videre mod Verdensberømmelsen. Heldigvis kan man ikke mærke det paa dem. De er stadig en dejlig Flok Drenge, som ikke tager sig selv alvorligt og synes det hele er vældig Grin.

Musikkavdelingen har fra én av tre gjenlevende kjuagutter, Rangthon Larsen, fått i hende et unikt materiale: 19 sanger – de fleste spilt inn i en kjeller i Kristiansand i 1943, med bl.a. «Don’t sit under the appletree» oversatt til «Sitt ei under ett epletre med kona mi på ditt kne» av Rangthon, samt en DVD med en musikk”video” fra 1939!

Kjuaguttenes kjenningsmelodi Lytt til de muntre toner (også den adoptert av det nye Bergens Munnspillorkester) ble til i pissoaret på Nøstet, komponert av Arthur Pedersen – populært kalt Lille-Caruso – som var med det første året. Teksten skrev han i samarbeid med Rangthon Larsen og Stein Johnson – sistnevnte best kjent som fridrettsutøver og trener, bl.a. for skøytelandslaget på 60-tallet. Han er den andre fra den opprinnelige gjengen som fortsatt lever (i Norge; Pedersen flyttet til Junaiten etter krigen, men Rangthon tror at han også er still going!)

Rangthon selv fyller 87 år den 22. i denne, og er kvikk som bare kjuagutter er det; han forteller oppglødd om årene fra 1948-59, da han spilte gitar og sax i Stjernesalens Orkester – dette bare sånn apropos gjenåpningen der borte i Olav Kyrres gate – ”de kaller det Kvarteret, no”. (Han har forresten 26 år i Divisjonsmusikken bak seg, og 18 år som ”ekstramann” i Harmonien!)

Kjuaguttene på det øverste bildet: Helt til venstre, dirigent Arne Vassenden (Skuteviken), Reidar Bøe (Verftet), Birger Loftås (Verftet), Kurt Bertelsen (Stølen), Leif Nygård (Nøstet) og Rangthon Larsen (Verftet) bak en syngende Kurt Foss (Nygård). Foran: Lars Lervik og Stein Johnson (begge Nøstet).

John Olav Nilsen & Gjengen? Nei, det er Bergens Munnspillorkester, men jeg ser paralleller; ikke siden disse guttas storhetstid har vel noen annen ”gruppe” slått an så til de grader utenfor skarregrensen før John Olav og gjengen hans dukket opp; så skal jo også de til Danmark og gjøre sine hoser grønne!

Trond Blom, musikkbibliotekar

De raske knægte i midten.

(Alle bilder velvillig utlånt av Rangthon Larsen.)

Originalene:
http://www.kjuaguttene.no/

De “nye”:
http://www.frikkmusikk.no/Bergens_Munnspillorkester.aspx

Dag Arnesen

Ny bris
Odin ; LP 02,
1982. – 1 LP
Publisert i BAs papirutgave fre. 5. februar 2009.

En buddy fra Bergen

Fjorårets Buddy-prisvinner Dag Arnesen fikk velfortjent oppmerksomhet for sitt 2007-album Norwegian song; arrangøren, komponisten og jazzpianisten fra Bergen har lang fartstid – han ble klassisk utdannet ved det som den gang het Musikkonservatoriet i Bergen, under Jiri Hlinka, men ble tatt av jazzen tidlig på 70-tallet.

Arnesen er med på 34 utgivelser i Musikkavdelingens lokalsamling; han er høyt respektert i jazzmiljøet, men har ingen nykker, og hjelper til på lokalplanet ut over den pure jazzen, noe for eksempel Follese Vocalis og ikke minst Bergen Nord Kammerkor gledelig har fått erfare.

Dette er Arnesens debut med egen musikk, men to år tidligere musiserte han på Bjørn Eidsvågs Endelig voksen, og allerede i 1978 var han med på Godspell. Han har vært del av bl.a. Søyr, Sigurd Ulveseth Quartet, Det Skandinaviske Jazzensemblet (under ledelse av Carla Bley), Tore Faye Jazz Quartet, Jan Kåre Hystad Kvartett, Odd Riisnæs Quartet, Bergen Big Band og Orleysa i tillegg til sin egen Dag Arnesen Trio, og han har spilt med størrelser som Elvin Jones og Joe Henderson.

Ny Bris er både albumtittel og navnet på bandet han hadde med seg på platen, det besto av:
Olav Dale, sax, Per Jørgensen, trompet og sang, Ole Thomsen, gitar, Kåre Garnes, bass og Frank Jakobsen, trommer.

Personlige favoritter: Urolig tango og Til en stakkars gammel kone, med tekst av William Carlos, oversatt av Jan Erik Vold.

Trond Blom, Musikkbibliotekar

Norma Balean

Så godt at man ikke er ung
Lyderhorn ; LY 3003
1977. – 1 LP
Publisert i BAs papirutgave fre. 29. januar, 2010.

”Et varmeelement for frosne bysjeler, en oppløfter for hengende munnviker og en fryd for øyet til enhver tid.”

Sangeren og skuespilleren Norma Balean (1907-1989) hadde engelsk far og norsk mor. Hun ble født i London, men kom til Bergen som 5-åring, da foreldrene skilte seg, og moren dro hjem til Norge. I 1928 debuterte hun på Den Nationale Scene som operettesanger i Cirkusprinsessen av Emmerich Kálmán. Det skulle bli DNS resten av livet for Norma – på femti- og sekstitallet gjorde hun seg bemerket i musikaler som Annie get your gun, Oklahoma og Wonderful town, men det ble også tid til skikkelig opera, lystspill, komedier, farser og revyer i tillegg til klassiske drama som Hamlet og Peer Gynt. Hun var Madam Hindriksen i en oppsetning av Jan Herwitz, som NRK sendte på TV i oktober 1976, og tre år tidligere spilte hun Amanda i TV-serien Maksveringar.

Apropos Jan Herwitz: Hans Wiers-Jenssens (1866-1925) stykke ble første gang satt opp i 1913, og er siden spilt over 500 ganger i Bergen. Fra Teaterarkivet på Universitetet i Bergen får vi, over telefon, oppgitt at Norma debuterte i Jan Herwitz allerede i 1929, i rollen som Stanse. Siden hadde hun en rekke forskjellige roller, og var høyst sannsynlig med i Jan Herwitz-oppsetninger også i 1933, 1937, 1940, 1949, 1951/52, 1957, 1960 og 1967, i tillegg til 1975-versjonen, som nok var den som ble TV-sendt året etter.

Da platen med den lett sarkastiske (?) tittelen Så godt at man ikke er ung kom ut i 1977, hadde Bergens store primadonna blitt 70 år. Og hvilket selskap hun hadde – for som platens undertittel informerer: Et uhøytidelig musikalsk tilbakeblikk av Norma Balean sammen med Lothar Lindtner, Rolf Berntzen og Christian Werner – et stjernelag av en kvartett, som alle har forlatt rampelyset for godt. Sangene på platen har titler som Hon e’ søkkande go’, Det er lett å bli kvitt en mann og Elsesro, og som på så mange andre Skatter og rariteter er størstedelen av Saft bakmenn også på denne utgivelsen.

Egil Teige har skrevet en petitartikkel på baksiden av coveret, og den panegyriske ingressen over er sakset derifra. Han avsluttet slik: “For de fleste bergensere eksisterer det bare én glad enke, bare én Annie, bare én Adele og bare én Sally Adams, og de er alle sammen Norma’en.”

Norma Baleans minne ble i 2002 æret ved at hun ble avbildet på et norsk frimerke.

For utfyllende lesning om Norma, sjekk artikkel fra bergensproduserte Norsk pop- og rockleksikon:

http://www.miclex.no/nmi.nsf/micdoc/art2006042712252133912108

Trond Blom, musikkbibliotekar

The Cliftones

Here comes … the Cliftones
Eget selskap
1993. – 1 CD

Publisert i BAs papirutgave fre. 22. januar, 2010.

Bryl, twang og pønkabilly

The Cliftones besto av trioen Jan Tore Finnema på sang og gitar, Pål Hegland på bass og Cato Skogstrand på trommer. Sistnevnte døde året etter at CDen kom ut, og bare noen måneder seinere, i januar 1995, hadde man i miljøet på Garage fått i gang Cato Skogstrands Minnefond og Ride This Train-festivalen – i utgangspunktet en spontan minnekonsert, men den skulle bli en årlig og sagnomsust festival, der inntektene gikk til fondet, som igjen kom unge band og musikere til del. (Festivalen ble avholdt for siste gang i 2007.)

To av låtene på Here comes…hadde allerede vært med på Selskapet 90 sine samlealbum Selskapet 90 presenterer: 91 (MC) og 1992 (CD). (Selskapet skiftet navn til Rec 90 i 1992.) Alle de åtte låtene på albumet var signert Finnema. Han hadde fortid fra Weekenders (forløperen til Orgiekulene, som i sin tur ble til Radiofantomene), og har siden vært med i bl.a. The Tranceplants, The Better Men Than You og punk-coverbandet Teenage Kicks, da kamuflert som Duane Gaine. Også på den selvtitulerte syvtommeren med The Mighty Motor Pebbles (1998), var det Finnema som ledet an og sto for låtene.

Hegland startet gruppen Subtitles på midten av 90-tallet og flyttet til England med dem. Subtitles ga ut albumet Dive in and scratch the surface før de ble oppløst. Hegland ble værende i UK og ga ut plater med bandene Satellites (2001) og M.A.S.S. (2004). Sistnevnte fikk en radiohit med låten Hey gravity, og i 2005 tok de like godt dét som bandnavn. Så vidt vi vet eksisterer Hey Gravity fremdeles.

Trond Blom, musikkbibliotekar

Lillian Askeland

C & W
Arne Bendiksen A/S ; C 503
1970. – 1 LP

Publisert i BAs papirutgave fre 15. januar, 2010.

Lilly The Kid fra Bergen

Dette var Lillian Askelands LP-debut. Gjennomslaget kom imidlertid 5 år tidligere, da hun vant Talent 65. Etter flere singler i popsjangeren, med svenske titler som Du har ett sätt at kyssas, älskling, slo hun seg på såkalt country & western, og samme år som C & W kom ut ble hun hedret som beste norske deltaker under den skandinaviske western-festivalen i Stavanger!

På platen ble hun backet av Country Snakes, ledet av Ottar ”Big Hand” Johansen, en mann hun kom til å samarbeide med i mange år, både på plate og i forskjellige TV-programmer, som Vill vest og Landhandler’n. (Hun har også blitt backet av lokale Gruppesax.)

Fra svensk i starten, var det engelskspråklige standardlåter innenfor countrysjangeren Lillian gjorde på
C & W. Seinere skulle hun bli mest kjent for låter med norske tekster, både spesialkomponerte og kjente låter med oversatte tekster. På midten av 80-tallet prøvde hun seg til og med på nynorsk.

Det mange kanskje ikke vet er at Lillian Askeland har spilt over hele Europa, samt i USA og Brasil, og hun har solgt over en million eksemplarer av sine utgivelser. Likevel har hun store deler av tiden jobbet som musikklærer ved siden av, som ved Hobøl ungdomsskole i Østfold. I tillegg er hun utdannet sosialpedagog. Hun er i dag bosatt i Kråkstad kommune i Akershus.

Musikkavdelingen har 5 LPer og 1 kassett med Lillian, samt samle-CDen 22 beste + 2, utgitt på Tylden i 2006. I 2008 kom foreløpig siste utgivelse fra Lillian og Country Snakes, Mi eiga hamn, nesten 40 år etter at de innledet samarbeidet.

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Salex

My girl/Window cleaner
Salex ; 4976, 1983.
1 single

Publisert i BAs papirutgave fre 8. januar, 2010.

Tor’ens platedebut

Fest- og dansebandet Salex med unge Tor Endresen i front. Faktisk var dette Endresens platedebut; Salex var litt mer erfarne, med deltakelse på BOF Stuff Vol. 1 i 1979 (låtene ”Dance to the funky music” og ”Tiden er vår venn”). ”My girl” ble i 1992 funnet verdig en plass på BTs sommerkassett ”I sommer skal det bli en annen dans”.

Bandet har hatt flere skifter opp gjennom de 40 årene de har eksistert, men vi tror at besetningen på singelen er Arne Myksvoll på gitar, Edgar Tjelle på trommer og Eilif Kolaas på bass, i tillegg til Tor’en på sang.

(På coveret står det nemlig ingenting om besetningen, bare at Gunnar Bjelland og Jan Erik Furre gjestemusiserer. I det hele tatt er det litt tidig å se hvilke opplysninger man har funnet det opportunt å ta med fremfor andre – på etikettene står det for eksempel med store bokstaver UTGIVER: SALEX, BOKS 57, 5031 LAKSEVÅG.)

Salex ryktes å være still going strong, og i 2008 inntok de en pen 40. plass i VG Listefebers høytidelige kåring av Tidenes norske danseband, slått så vidt det var av Tequila og Swingers, men godt foran Albatross og January!

Trond Blom, musikkbibliotekar

Tomboy

Close to me/Don’t break it
CBS Records: CBSA 6568
1985, 1 single

Publisert i BAs papirutgave fre 18. desember, 2009.

Folleses Annie Lennox

Tomboy var fra Askøy kommune, men likevel nærmere Bergen sentrum enn de ytterste kroker og nes i Bergen kommune. Tomboy brakdebuterte i en tid da Askøy-fergen ennå gikk tolv på halv og tolv på hel fra Kleppestø til Nøstekaien.

Dette er en singel fra debutplaten Time to be free – et album som ble solgt i 40 000 eksemplarer (oppfølgeren Back to the beat solgte 150 000, et – i dagens marked – svimlende tall). CBS kjørte frem vokalist Torhild Sivertsen på omslaget, og dét var jo ikke det minste rart, men bandet besto ellers av låtskriver og tangentmann Per Hansmark, saksofonist Kalle Tangset, bassist Terje Lerø, trommis Jan Sollesnes og gitarist Øyvind Lerø.

En liten nøtt har dukket opp: I boken ”Askøyprofiler. II. 50 utvalgte kvinner og menn” (Clioto forl., 2007) står det:

Vakte “Time to be free” oppsikt innen det norske popmiljøet, gjorde også Tomboys opptreden i den store TV-gallaen i en fullsatt Grieghall som markerte åpningen av TV 2 i september samme år, det samme.

Time to be free kom ut i 1985, TV 2 ble lansert 5. september 1992, syv år senere – da var Tomboy oppløst og Askøy-fergen sang på siste verset. Hva skjedde i Grieghallen i september 1985?

Sivertsen har opp gjennom årene gjort seg bemerket som soloartist og fra samarbeid med diverse artister, fra Notodden Blues Band til brødrene Brothers alias Kehinde og Taiwo Karlsen alias The Funky Family. Og som hele Askøy og halve Bergen vet – i sommer sto Tomboy sammen på scenen igjen, på Lost Weekend i Kollevågen!

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Radiofantomene

Blod, svette, sæd & asfalt
Saddam Records ; SOCD-102, 1992
1 CD

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre 11. desember, 2009.

Det damper av Roaren – en moderne klassiker og så menn en raritet!

Blod, svette, sæd & asfalt er platen som inspirerer den nye generasjonen bergensspråklige rockere og poppere, som direkte lar seg gjenfinne i rapperen Lars Vaulars Solbriller på.

Dette er platen alle vi som jevnlig frekventerte Hulen og Garage på begynnelsen av 1990-tallet kunne utenat, og som vi gaulte med på.

Platen er for lengst utgått, og biblioteket har ved flere anledninger måttet innhente tillatelse fra Roaren til å brenne ekstra utlånseksemplarer av den.

Radiofantomene var nemlig synonymt med Roaren – Roar Ruus Finsås, skaper og vokal-eksekutør av klassikere som Søster Sol, Spandabel, Forbrukerrapporten, Tenk så leit og kult-hiten Narvesen, for å nevne noen få av hans bidrag til den bergenske musikkhverdagen.

Han har ellers bidratt med band som Orgiekulene, De Tre Små Grisene, Weekenders, Ståpikene, John Holmes Band, Bada Bing og som soloartist.

I tillegg til Roaren (etter eget sigende sønn av Mor Theresa og Fantomet) på bass og sang, spilte Ole Ludvig Krüger trommer (har siden trommet for Ephemera, Sondre Lerche, Drown Happy, Sergeant Petter, Syk Pike, Kenneth Sivertsen m.fl.).

Torgrim Linchausen spilte gitar på albumet, men gikk til Butterfly Garden året etter. På orgel og annenvokal – Inge Svege (med fra forløperen Orgiekulene; seinere bl.a. Toledo, Schweinhund og The Hillstone Halos).

Saksofonisten Christian Sunde deltok på tre låter og ble siden tatt opp som fullt medlem. Det samme ble Tore Martinsen, som ny gitarist. Denne gjengen ga ut albumet Har du noe ull? i 1995, men det er en helt annen historie!

Trond Blom
Musikkbibliotekar

RESPONS (fra Facebook):

Knut Leirevaag: Det damper vel ikke før på Har du noe ull?
Rett skal være rett.
11. desember kl. 13:29

Trond Blom: Jepp, men sånn kan folk vise sin detaljkunnskap om Roarens liv og levnet ;) skjønt då e det jo toaren det damper av – det damper alltid av Roaren!)
11. desember kl. 14:12

Knut Leirevaag: Veldig godt poeng. Rett igjen.
11. desember kl. 14:56

Roar Ruus Finsås: Ja eg damper hele tiden eg:-)
11. desember kl. 18:24

Saft

Horn
Polydor, 1971.
1 LP

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre 4. desember, 2009.

Brødrene Thue fra Chicago og gjengen.

Saft har vært med i Skatter og rariteter sånn indirekte tidligere, men nå var det etter hvert på sin plass å presentere en ekte Saft-plate.

Bandet hadde utspring i Neither Nor, som ble dannet allerede i 1966. Saft eksisterte fra 1969 – 1974 og ga ut tre ordinære studioalbum

Horn er uten tvil best husket for låten People in motion, først utgitt som single med Albertine Hall som B-side, i august 1971(den har ikke biblioteket, hint, hint!).

I november s.å. vant de det populære radioprogrammet Europatoppen med sangen, og konket blant andre ut Slade – et av Englands mestselgende band på tidspunktet. For ganske nøyaktig 38 år siden, altså.

Her hjemme lå People in motion 14 uker på VG-listen, med en fjerdeplass som bestenotering. Albumet Horn var også inne på listen i et par uker.

Saft kom ut i to forskjellige – la oss si smaker, med litt forskjellige ingredienser. Den ene smakte mild prog- og den andre hadde hint av countryrock. Horn er med progsmak, og, for yngre lesere, her er ingrediensene: Ove Thue på sang og gitar, broder Trygve på diverse gitarer og sang, Magne Lunde på trommer, Rolf Skogstrand på bass og Tom Harry Halvorsen på piano og orgel.

Trond Blom
Musikkbibliotekar

RESPONS:

Platen bør utgies på CD asap til glede for nye og gamle lyttere.

Fjøsnissen
lørdag 5. desember kl 09

Har fremdeles “omakasipi” på hjernen.

Fjøsnissen
lørdag 5. desember kl 09

Det meste av Horn er med på den doble samleplaten Saft – 1971-1996, som PolyGram ; 531 725-2, ga ut i 1996, men ikke Omaka si pi… (Vi har CDen til utlån på biblioteket!)

Trond B.
mandag 7. desember kl 19

Fredrik Saroea featuring Annie

I will always remember you/Annie vs. Fredrik Saroea mix
Tellé ; 018, 2002.
1 single

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 27. november, 2009.

Crooner-disco og Kaliber-mix.

En tidlig utgivelse med Fredrik og Annie – to etablerte og verdenskjente bergensartister som stadig er like aktuelle;

Fredrik feirer tiårsjubileum neste år, med sitt Datarock, og starter jubileumsåret med Australia-turné (denne uken er de på jobb både i Bristol, Birmingham og London).

Annie, på sin side, debuterte med The greatest hit for ti år siden, og har nettopp sluppet albumet Don’t stop. Dagbladet skrev i den anledning at hun er ”en djevel på elektromelankoli”!

Da Annie (Anne Lilia Berge Strand) platedebuterte hadde hun allerede etablert seg som DJ, og det var på hennes klubbkonsept Pop till you drop at Datarock livedebuterte i desember 2000.

”The Kylie it’s OK to like” har hun blitt kalt; selv kaller hun seg for en listevennlig singer/songwriter uten akustisk gitar.

Ved siden av sin frontrolle i Datarock har Fredrik gitt ut flere singler der han har samarbeidet med samtidige artister fra det bergenske klubbmiljøet.

Denne med Annie er, etter det vi vet, den første – utgitt på, etter hvert legendariske, Tellé Records. A-siden byr på dekadent disco med en crooner-aktig Fredrik og en korende Annie. B-siden er samme låt parafrasert over av Kaptein Kaliber, på karakteristisk vis.

Coveret er i seg selv verdt denne presentasjonen, slik vi ser det, og da er det på sin plass å fortelle at fotografens navn er Bent Synnevåg, og at T&A at Dataport sto for designen.

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Claudia Scott & Casino Steel

Scott & Steel
Scott & Steel Productions ; CSLP 001 , 1988.
1 LP

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 20. november, 2009.

Signert skatt + quiz!

En trønder og en inn- og utvandrer? Lokalt? Klart det – én gang bergenser – alltid bergenser! Claudia Scott ble født i Newcastle, vokste opp i Bergen, og har nå bodd i Statene siden en gang på 90-tallet.

Så har hun også noe å slekte på – faren ble født i Malaysia, vokste opp delvis i India, delvis i Skottland, før han endte opp i Bergen. Og godt var dét! Han het Clive Scott, og han innlemmet Claudia i sitt Skywegians allerede da hun var i 10-årsalderen. Hun platedebuterte med dem som 12-åring.

Casino Steel er trønder, ingen tvil om dét, men han har også vært ute og reist: Stein Groven, som han egentlig heter, var med å starte både The Hollywood Brats og The Boys, i London midt på 70-tallet; begge viktige band i pønkens barndom.

Han hadde også et tett samarbeid med Gary Holton (eks The Heavy Metal Kids) – de hadde bl.a. en stor hit med Kenny Rogers’ Ruby, don’t take your love to town (skrevet for Rogers av Mel Tillis).

Scott og Steel møtte hverandre i Oslo på begynnelsen av 80-tallet. Sammen med Ottar ”Big Hand” Johansen dannet de køntritrioen Claudia/Big Hand/Casino. Etter tre plateutgivelser slo de to seg sammen med Carlene Carter og John Payne i CCCP.

Etter ett album med coverlåter bestemte Claudia og Casino seg for å satse som duo: Scott & Steel er rootsartisten og pønkrockeren som lager streit poprock – 8 av 9 låter signert Claudia Scott.

Dvs. – hun heter ikke bare det, hun har et ekstra fornavn, som er det samme som et bergensband som emigrerte til London i 2006 het. Det får være ukens quiz.

Trond Blom
Musikkbibliotekar

RESPONS:

Hun heter også Lorraine!
Veldig bra artikkel. Lenge siden jeg har tenkt på Scott og Steel-platen, som gjorde stort inntrykk tidlig i tenårene:)
Liker godt spalten din, Trond Blom. Den spriter opp fredagen. Håper den fortsetter i lang tid fremover.

Halldis M.
fredag 20. november kl 15

Tusen takk for det, Halldis! Har privat mottatt mail fra Roger F., som kan fortelle at Claudia har flyttet til Oslo!

Trond B.
fredag 20. november kl 15

PS – Til Halldis M.: Du kan møte opp på Musikkavdelingen, så skal du få premie siden du klarte quizen! (Bare spør etter meg.)

Trond B.
fredag 20. november kl 15

Sterkt stoff: konsertopptak fra Bergen

Apollon records, 1982.
1 LP + 1 avis
(Omslaget er pålimt en pose med «narkotika».)

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 6. november, 2009.

Ikke bare en skatt, men en klassiker!

– Dette er en plate mange bergenske platesamlere sikler etter – spesielt dersom den har melposen i behold – har den overlevd snart 30 år uten at noen har fiklet med den? Det var forresten ikke mel som var i posen, men natron.

Platen ble utgitt av Aksjon for bo- og arbeidskollektiv i Hordaland, en aksjon som startet med støttekonserten «Kutt heroinen», der flere av deltakerne på platen også deltok.

Opptakene er gjort på konserter på Studentsenteret og i Nygårdsparken i 1982. Om noen av disse konsertene var selve den ovenstående, vet kanskje noen av leserne.

I tillegg til store navn som Elektrisk Regn, Alle Tiders Duster og Program 81 var det flere musikere på denne platen som skulle komme til å bli fremtredende i det bergenske musikkliv: I Heaven & Hell, med Bloodyen på vokal, fant man også en ung sologitarist med kallenavnet Piddi – seinere låtskriver og frontmann i Pompel & The Pilts.

Feet Masse skjulte bl.a. to fremtidige brikker i Alzheimer/Silverspurs, nemlig vokalist og bassist Jo Gjedrem og trommeslager Martin Smith-Sivertsen. Sistnevnte var i 1999 Høyres ordførerkandidat i Bergen.

Jeg mener også å dra kjensel på Lasse Myrvolds røst i bandet Stand In, men er neimen ikke sikker. Sist men ikke minst må nevnes Doktor Larsens perle Freak i en by – for den alene er dette en plate å blø for!

Trond Blom
Musikkbibliotekar

RESPONS:

Kommer noe av dette på cd eller fil snart? Tror vi er ganske mange som gjerne vil ha et gjenhør med disse skattene.

Arild W.
torsdag 12. november kl 14

“Stand In” besto av Stein Monstad(Stain Monstars) og Trond(Kjipsn)Kippesund. Bandet skiftet navn til !Prototypene" like etterpå utgivelsen av “Sterkt Stoff”.

Fjøsnissen
onsdag 11. november kl 11

Takker! Så var det altså Stein…
Skatter og rariteter har også en gruppeside på Facebook – der kan man “abonnere” på skattene, og diskutere med andre. Pt har gruppen 156 medlemmer :-)

http://www.facebook.com/inbox/readmessage.php?t=1278956818205&f=1&e=-12#/group.php?gid=88151847214

Trond B.

fredag 13. november kl 11

Har platen jeg og helt strøken.Heldige meg:)

Stig H.
lørdag 14. november kl 01

Rust

Rust
EMI: 8C 062-37451, 1983
1 LP

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 30. oktober, 2009.

Langt ifra rustne herrer
Noen som husker bergensbandet Rust? Ikke jeg. Holdt de konserter?

Ett er i alle fall sikkert – i ettertid må dette kunne kalles et stjernelag i bergenssammenheng: Ole Hamre, HP Gundersen, Kåre Sandvik, Yngve Moe, Arne Størmer og Egil Eldøen.

På platen presenteres norske tekster, med titler som På magen i hagen, Panikk og Eg é helt forstyrret, til et slags 1980-talls-amerikansk vestkyst-sound. Så var det da også fusionbandet Lavas Svein Dag Hauge som produserte platen, i tillegg til å legge gitar på seks av ni låter.

Sikkert ikke tilfeldig at Eldøen like etter fikk tilbud om jobb som fast vokalist i Lava (hvilket i sin tur førte til at han allerede året etter sang duett med selveste Randy Crawford).

Størmer hadde spilt sammen med HP og Sandvik i Nøkken. Hva Hamre og Moe angår – hvis lokalsamlingen er en etterrettelig historisk base er dette deres første plateutgivelse. Dette kan sikkert leserne oppklare sammen med de innledende spørsmålene!

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Rainy City Swing

Rainy City Swing
Herman Records; HJLP 3050, 1983
1 LP

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 23. oktober, 2009.

Et bergensk stjernelag:

Nils Breistein, sang, piano, Tore Faye, klarinett, Andreas Skjold, trombone, Oddmund Finnseth, bass, Aksel Genius, trommer, Sverre Kversøy, gitar, og sist, men ikke minst – Arvid Genius, sang, vibrafon. Sistnevnte sto bak platens eneste egenkomponerte spor: Rainy City Blues. Platen ble spilt inn live på legendariske Jade Garden Jazz Club, Hotel Norge, 19. mars 1983, men utgitt på trondhjemske Herman Records.

Det swinger fint av så vel Gershwin som Berlin på det stemningsfulle opptaket; virkelig noe å lete frem fra loftet!

*Trond Blom
Musikkbibliotekar’

Pogo Pops

Man inside my head/The great fall
Pioneer LDC ;PIDP-1001, 1993.
1 CS

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 15. oktober, 2009.

Pogo Pops på det japanske markedet.

Tretommers CD-singel utgitt eksklusivt for det japanske markedet!

De to låtene var de samme som åpnet Pogo Pops’ debutalbum Pop trip i 1992.

The great fall hadde de med seg fra tiden før bandnavnet var funnet, og de ennå kalte seg Doomsville Boys.

Pogo Pops var virkelig store i Japan; gjennomførte flere turneer, hadde egen fanklubb og bilder av bandmedlemmene dukket opp på alt fra chipsposer til spillkort. Det var også etter en Japan-turné i 1996 at de, utslitte, valgte å oppløse bandet.

Nå er det jo en kjent sak at den trioen som i sin tid startet Doomsville Boys, Frank Hammersland, Viggo Krüger og Nicolai Hamre, har funnet tonen igjen, og i år slapp de albumet Where the action is på labelen – Doomsville!

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Helén Eriksen

Standards
Blue Note; 7243 8 53325 2 4, 1996
1 CD

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 9. oktober, 2009

Saksofonisten fra Dale
Saksofonisten, låtskriveren og vokalisten fra Dale, ble oppdaget av H.P. Gundersen og Kåre Sandvik på første halvdel av 1990-tallet.

Hun ble med til deres Animal Farm og ga ut ett album med dem. Etter et par år gikk hun solo, og debuterte med Standards. Helén Eriksen var den første norske artist med utgivelse på den legendariske amerikanske jazz-etiketten Blue Note Records. Platen er en delikat reise i et urbant landskap, der cooljazz og hip hop-rytmer glir over i hverandre.

Platen ble da også produsert av norsk hip hops gudfar – Tommy Tee. Han var imidlertid mer enn bare produsent, og både han og andre fra Tee Productions bidro til at resultatet ble så bra som det ble, og til Spellemannprisen for beste nykommer. En av rapperne som var med kalte seg den gang N-Light-N, men har siden skiftet navn til Son Of Light – tilfeldighetene vil ha det til at både han og Tommy Tee er å høre på Verftet I KVELD – det samme gjelder vår egen Lars V. og mange, mange andre.

Skulle ikke forundre meg om Helén Eriksen dukket opp også.

Trond Blom
Musikkbibliotekar

RESPONS:

Mycket bra skiva, denna skal jag finna fram och lyssna på når jag kommer hem imorron

Karsten B.
lørdag 10. oktober ved midnatt

Doktor Larsen

Doktor Larsen
Sonet
SLP 1468, 1981
1 LP

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 1. oktober, 2009.

Denne ukes plate er både skatt og raritet på én gang!

Den er så sjelden at jeg verken har sett eller hørt den før. Ikke før nå, for nå har Skatter og rariteter-fansen begynt å pushe plater på oss; Roger Fjellstad Olsen for eksempel, som kom her med ikke mindre enn to Doktor Larsen-plater, denne selvtitulerte LPen + maxi-singelen Aids/Svein, og sa at dem kunne vi få låne hvis vi ville skrive om dem.

Nå har vi jo etter hvert erfaring med å få det vi ikke har, så på denne måten kan det jo hende at Doktor Larsen også havner i lokalsamlingen. (Vi har bare én låt med mannen fra før: Freak i en by fra samleplaten Sterkt stoff.)

På LPen gjør Doktoren, alias Arild Martinsen, tolv bergensspråklige pop-viser til egne melodier på alle så nær som to sanger – der har Randy Newman-låtene Rednecks og My old Kentucky home blitt til hhv. Striler og Gyldenpris! Olsen holdt en knapp på Pommes frites og Redaktørens vise, men verken han eller vi vet hvem i all verden det er som spiller på platen – for det er ikke bare doktoren – det angis et Dr. Larsen-band!

Noen der ute som vet beskjed?

Trond Blom
Musikkbibliotekar

RESPONS

Fra troverdig hold har vi fått disse opplysningene om Dr. Larsen Band:Ole Thomsen el.git., Ole Zweidorff el.git., Inge Glambek,div.str.instr., Tom Sætre produsent og el.git., Gaute Stoaas bass, Vigleik Storaas piano, Gunnar Bjjelland piano, Egil Skjelnes pedal steel, Erling Lund elgit på “pommes frites”, Arild Martinsen
tekstforf.og ak.git.

Trond B.
tirsdag 6. oktober kl 19

Alle Tiders Duster

Bærtur/Lillegutt
Apollon Records, 1982
1 single

Publisert i BAs papir og nettutgave fre. 18. sept. 2009

Sentrale i pønkmiljøet
Dustene, som de het på folkemunne, ga ut en LP og en EP i tillegg til ukens skatt.

Bandet var sentralt i pønkmiljøet, men var vel mer for postpønkere å regne, med inspirasjonskilder som Magazine og Public Image Ltd.
Bandet ble startet i 1980 av Jørgen Knudsen (bass/synth), Gisle Frøysland (gitar), Paul Ask (sang) og Kenneth Andreassen (trommer).

Etter kort tid ble bandet forsterket med Eva Tveit (sang) og Irene Knudsen (sang/keyboards).

Sistnevnte var den som var innom biblioteket og donerte denne singelen, helt i starten av denne serien med Skatter og rariteter. Vi takker henne for bidraget, og ønsker oss intenst originalcoveret – vi har bare selve platen.

Skulle også likt å vite hvem som står bak kunsten!

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Side Effects

A perfect day for bananafish
Amateur Plumbing: 1999
1 CD-singel

Publisert i BAs papir- og nettutgave fre. 11. sept. 2009.

Sondre Lerches start
A perfect day for bananafish ble innspilt i Grieghallen, med Pytten som produsent.

EPen er både en skatt og en raritet på den måten at det er den første «lydfestingen» Sondre Lerche var med på!

På dette tidspunktet brukte han etternavnet Vaular, akkurat som fetter Lars og trommesøster Lotte.

Sistnevnte var med i bandet. Det samme var Halldis Madsen, som delte vokalistjobben med Sondre. Cecilie Aasheim basset og Torgrim Rabben spilte gitar.

Tre av fire engelskspråklige låter er signert den svært unge Sondre, og man kan fint høre konturene av den artisten han har etablert seg som i dag.

Singelen kan man glemme å få tak i, men man kan høre den på Musikkavdelingen
:-)

Trond Blom
Musikkbibliotekar

Annonse